Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
2 juledag 2004 i Thailand (Koh Lanta) skjedde det noe som jeg aldri kommer til å glemme.
Vi satt og spiste frokost.(mamma, pappa, bror og meg. Gudmor, Gudfar, Vegard og Beate.)Det var sol og veldig varmt.Når vi var ferdige å spise kom den siste familien(Monika og døtrene Marianne og Heidi)for å spise frokost.De hadde sovet litt extra.Vi andre gikk i hyttene vi bodde i for å stelle oss.Mens vi stelte oss kom Marianne på 12år springende i døråpningen og sa med en litt andpusten stemme"kom kom skynd dokker det e nåkka rart som skjer på havet". Vi hørte på Marianne og vi tok bare på oss noen klær og sprang til stranda. På stranda var det masse folk. De sto å så ut på havet der det kokte som vann i en vannkoker.Vi ble veldig fasinert av dette.Til og med de infødte ble fasinert av dette.Det var to stykk i en kano som var litt ut på havet og padlet.De tippet i vannet og begynte å svømme inn til land, men det rakk de ikke fordi vannet trekte seg langt langt tilbake sånn at de sto på land.De så veldi forskrekket ut.
Noen dykkere som var på kurs ble også forskrekket fordi de var langt under vann og plutselig satt de på land.
Når vannet hadde trukket seg helt tilbake, kom det utrolig fort opp igjen. Langt lengere enn vannet skulle være. De infødte begynte å redde møblene på stranda,men de rakk ikke å redde så mye før det kom enda lengere opp. Jeg sto nede på stranda, like ved en trapp opp til en platt, der alle sto da vannet nådde meg opp til anklene.Da sa mamma at jeg skulle komme til henne. Jeg hørte på mamma og jeg gikk rundt alle menneskene for å komme til mamma, men det rakk jeg ikke fordi Monika ropte"SPRING".
Og jeg har jo lært åat jeg skal høre på de voksne. Så jeg løp sammen med henne, Heidi, Beate og Marianne.De andre var igjenn nede ved stranda,men ikke Gudfar.Han hadde vært på toalettet. Så da vi og noen andre folk sprang opp til veien kom han ut og Monika sa"SPRING SPRING DET KOMMER EN KJÆMPE BØLGE".Gudfar så bare litt vann som piplet etter oss helt til han begynte å gå nedover til stranda da han møtte på en vegg av vann.
Gudmor, Vegard, pappa, mamma og bror ble tatt av bølgen, mens vi andre sto oppe på veien og hylte og skrek. Helt til pappa kom springende opp til oss våt over hele kroppen.
Han sprang rett til meg og gav meg en klem og sa"De andre e dær nede.Æ må gå å si ifra at dåkker e i live".Pappa sprang et lite stykke ned helt til de andre kom oppover.Da alle var samlet begynte vi å gå oppover i jungelen. Dær fikk vi gratis mat og drikke.Litt senere gikk pappa, Monika og Gudfar ned til hyttene for å hente telefon og tepper.Når to gikk inn i hyttene sto det en på yttersiden og passet på at det ikke kom en til bølge.Etter en liten stund kom de opp igjen. Da startet vi med å sende ut sms-meldinger til alle venner og alle i familien.Neste dag når vi sto opp begynte vi å gå ned til hyttene.Når vi kom helt ned der hyttene var så vi at sko, klær, tannbørste, badeleker o.s.v lå overalt.Vi gikk i hver våres hytte og hentet tingene våres som da ikke hadde blitt tatt av bølgen. Rett ved siden av Gudmor og Gudfar sin hytte (cirka en halv meter)lå det ett digert tre som var falt ned.Inne i hyttene var det masse masse masse sand og kloakk og masse søppel på gulvet som hadde kommet inn når bølgen traff. Vi tok med oss alt og gikk ut. Vi hadde ringt etter taxi og vi satt og ventet på den i noen få minutter.Da taxien kom satte vi oss inn og taxien begynte å kjøre til flyplassen. Da vi kom til flyplassen så vi mange folk som var nakne, hadde store sår, skrek o.s.v. Mamma, Gudmor og Monika måtte ta en annen taxi til en plass der de måtte fikse flybilettene.
Vi andre satt og ventet på at damene skulle komme tilbake.Da de kom fikk mamma og Gudmor renset sårene de hadde fått. Når vi endelig kunne komme oss ombord måtte vi vente enda lengere fordi de skulle få flest mulig mennesker ut av landet.Etter noen minutter kunne vi endelig komme oss opp i lufta.Da vi var kommet oss til Singapore som også ligger i Asia ble vi kjørt til hotellet, og vi kunne slappe av.Ikke minst å få ta en deilig dusj etter alt vi hadde opplevd.
Jordskjelvet målte mer enn 9 på richters skala og bort i mot 300000 mennesker omkom.
Andreas (hyttevennen min) satt hjemme og så på nyhetene da han så at det var noe om Thailand. Han visste at jeg var i Thailand.Han så at det var en flodbølge som traff Thailand og mange andre plasser. Han tenkte på meg og han håpet på at jeg hadde overlevd.Han ble veldig glad når jeg kom hjem.
